Jehovas vitner

Siden jeg har flyttet til andre siden av verden, har jeg latt denne bloggen ligge. Desverre har ikke Mikal vist evne til å ta ansvar. Derfor legger jeg ut en gammel tekst jeg fannt på PCen når jeg kjedet meg i gårkveld.


I min familie har vi fordommer. Vi har fordommer mot grupper av mennesker. Vi har ikke vanlige fordommer mot for eksempel negere eller vietnamesere. Vi har fordommer mot golfspillere, børsmeglere og religiøse menigheter. I dag fikk jeg føde for den siste av gruppene. Jehovas Vitner arrangerte bilkø og jeg havnet midt i det.

Historien begynner med at jeg er avhengig på trening. Når du trener utøses et hormon i kroppen som gir deg en behagelig følelse. Hvis du trener mye over en lang periode blir du avhengig. Det vil si at hvis du ikke får denne behagelige følelsen, blir du nedbrutt. Hvis jeg ikke trener på 8-10 dager, blir jeg lettere deprimert. Derfor trener jeg når jeg har muligheten. Vel vitende om at dette er an positiv avhengighet.

Det som knytter min sans for trening opp mot Jehovas Vitner, er at jeg trener på Spicheren treningssenter. I dag hoppet jeg i bilen og kjørte til Spicheren for å trene. Utenfor treningssenteret så jeg flere mennesker i dress. De så ut som slik jeg ser ut i dress; utilpass. Gurusbanen bortenfor var fullpakket av biler. Jeg spurte en av de dresskledde hva dette var for noe, og fikk til svar at Jehovas Vitner holdt regionsmøte i Gimlehallen rette ved siden av. Jeg oppførte meg så høflig jeg kunne og hørte på at mannen fortalte hvor i Norge folkene kom fra. Men når han foreslo at jeg skulle komme innom, ble jeg pent nødt til å komme meg videre på løpeturen min. Jeg løp en time i Jegersberg som ligger like ved Spicheren. Så pumpet jeg jern. Så skulle jeg kjøre hjem igjen.

Jeg var godt fornøyd med økta og så fram til å kjøre hjem i en fart som kunne deles på firedelstakten til musikken som fylte bilen. Og en radius på 20 meter rundt bilen. Så kom jeg rundt svingen og så at trafikken sto stille. Jehovas Vitner var ferdige med å be i kor og nå skulle alle hjem samtidig. Og de valgte selvfølgelig en trang vei selv om hovedveien er lett tilgjengelig. Så skjer det også at de som ekte kristne mennesker ikke klarer å følge trafikkreglene heller. ”Vikeplikt? For noe tull. Jeg stopper opp og venter til bilen har kjørt ut fra parkeringsplassen, for da er jeg snill.” Bilen på parkeringsplassen bruker jo selvfølgelig litt tid på å finne ut hva idioten driver med før han kjører. Og så blir bilkøen bak bare lengre. Og når vi endelig kjører ut på nye Lundsbroa, ligger de 20 km/t senere enn trafikken i feltet ved siden av. Og like vel svinger de rett ut sånn at bilen bak må tvinge seg over i venstrefeltet. Så ligger de i 50 i 60-sonen bare sånn for gøy. Det er jo mye viktigere med de åndelige verdier. ”Hvorfor skal vi kjøre i 60? Regelen er jo at vi ikke skal kjøre raskere, vi har lov til å kjøre senere.”

Mens jeg satt der i bilkø med vitner av Jehova både foran og bak, innså jeg at vi ikke trenger Jehovas Vitner i det norske samfunnet. De kan jo over hodet ikke kjøre bil! Direkte trafikkfarlige med sine feltskifter og generelle irritasjonsfaktor. Når jeg blir diktator skal jeg frarøve forsamlingsretten fra Jehovas Vitner.