Den Europeiske Union

Som de fleste vet, er jeg født inn i det ypperste av kommunistisk adel her i Norge. Thygesen-slekta har hyllemeter med Marx og Lenin og turistbilder fra den himmelske fredsplass og Phnom Phen. Vi har egne mapper hos pst og i det siste også egen by. Til manges store overraskelse er det fortsatt mat å oppdrive i den aktuelle byen og rasjoneringskort er enda ikke tatt i bruk. Husene i byen er fremdeles hvite. Det er planer om en gradvis overgang fra hvite til røde hus. I overgangsperioden blir husene følgelig rosa. Det samme skjedde i Argentina der fascistene (de hvite) og kommunistene (de røde) ble enige om å legge ned våpnene og fortsette kampen i parlamentariske organer. De klarte derimot ikke bli enige om fargen på parlamentsbygningen, så den dag i dag er parlamentsbygningen i Argentina rosa. De må være så sykt stolte.

Grunnen til at jeg trekker inn slekta i en blogg med tittelen ”Den Europeiske Union”, er at i min familie er vi selvfølgelig medlemmer av Nei til EU. Og får avisa ”Standpunkt” i posten en gang i blant. I dag leste jeg i den og forstod endelig hva en ”folkebevegelse” betyr. Steike faen å folkige de er. Lederartikkelen er et kåseri om hvordan norske EU-tilhengere pisser EU-president Barroso opp etter ryggen. Senere i avisa står en artikkel om Barrosos besøk til Norge under overskriften ”Et lite skritt for Barroso – en stor dag for Støre”. (Månelandingen. Hahaha.) I et festelig språk får vi også presentert en historie om en polakk som arbeider i Danmark og har fått tariffavtale, men som ble saksøkt for tarifftillegget i det han kom hjem til Polen. En alvorlig artikkel om Tjenestedirektivet er også å finne. (Hvem skal bestemme hva som skal privatiseres i Norge? EFTA eller norske politikere?)

Og det er kanskje på grunn av gode argumenter pakket inn i en folkelig stil at 55 % av befolkningen sier NEI, mens 35 % svakt visker ja… Jeg må vertfall si meg dypt imponert over hva de får til. Jeg er glad for at vi har en slik organisasjon til å spre budskapet.

Og når det så ut som at Nei til EU gjorde dagen glad nok, så kommer Europabevegelsen og gjør dagen komplett rett og slett bare ved sin eksistens. Mens Nei til EU er den største og mest omfattende folkebevegelsen i Norge, så slår EuropaBEVEGELSEN til og prøver å være en verdig motpart. Hæ? De har 1/5 så mange medlemmer som Nei til EU og får store summer fra mektige pengemenn. Nei til EU finansieres av medlemskontingent. Hvem er ”bevegelse” nå, ma’fakka?

Og hvorfor kaller de seg Europabevegelsen i utgangspunktet? Europa er større enn EU. Norge er f.eks med i Europa, men ikke i EU. Og verden er større enn EU. Hvis Neisiden skulle ha et like teit navn som Jasiden, hadde de hett ”Verdensbevegelsen”. Nisselue my ass.

Enda en gladnyhet helt på tampen. Erkeliberalisten Martin Wolf sier til Financial Times at drømmen om global frimarkedskapitalisme er død. Nye tider er på vei. Kan Norge tilpasse seg? Eller skal vi fortsette å leve i en boble? Det er opp til deg. Høsten 2009 er det stortingsvalg. Stem riktig.